Originally published in Morgenbladet, May 19, 2000, Oslo, p. 11.


Konstruert liv som kunst

av Terje Nicolaisen

Til seminaret "Questioning the Social" på Momentumfestivalen i Moss, kommer blant andre billedkunstner og professor Eduardo Kac (USA), for å snakke om transgenetisk kunst. Transgenetisk kunst tar i bruk genmanipulering for å overføre syntetiske gener til en organisme eller for å overføre organisk-genetisk materiale fra en art til en annen, for så å skape unike levende vesener. Eduardo Kac vil ved hjelp av genmanipulering, skape en ny hundeslekt, en selvlysende grønn hund ved navn GFP K-9. En venn, et familiemedlem og et kunstverk.

Kac foreslår transgenetikk som en ny kunstform, hvor molekylær genetikk gjør kunstneren istand til å konstruere og manipulere plante- og dyregener for å skape nye livsformer. Transgenetiske kunstverk vil forandre vår oppfatning av begrepet interaktiv kunst. Kunstverket kan taes med hjem for å dyrkes i ens egen hage eller bli oppdratt hjemme som en venn eller livsledsager. Idag utryddes minst en dyre- og planteart daglig. Derfor foreslår Kac at kunstnerne bidrar til å øke det globale, biologiske artsmangfold.

Ny teknologi har forandret vår oppfatning av kroppen fra å være et naturlig selvregulerende system til å bli et kunstig kontrollert og elektronisk regulert objekt. Digitale billedmanipulasjoner av kroppen gir uttrykk for den fysiske kroppens foranderlighet og gir oss en ny, mangfoldig og sammensatt identitet. Vi ser dette fenomenet til stadighet i media, gjennom idealiserte, konstruerte kropper, virtual-reality inkarnasjoner og TV-kanalenes projeksjoner av fysiske personer (inkludert utenomjordiske vesener).

Parallell utvikling av medisinsk teknologi, så som plastisk kirurgi og nevrokirurgi, tillater oss i dag å overføre denne innbilte plastisiteten til faktiske kropper. Huden er ikke lenger den ukrenkelige barriere, som holder i seg og definerer kroppen mot rommet. Isteden har kroppen blitt en arena, hvor det til daglig foregår fysiske omdannelser. To av de største teknologier, som opererer utenfor vårt synsfelt, er digital implants (f.eks en pacemaker) og genmanipulering. Mens vi strir med å takle de tvilsomme konsekvensene av denne utviklingen, er det nå presserende å fokusere nærmere på den spesifikke bioteknologi som arbeider innunder huden på oss og derfor utenfor vårt synsfelt. Kac mener kunsten idag burde ta fatt på oppgaven med å gjøre oss oppmerksom på hva som faktisk skjer med oss til daglig, men som ingen av oss kan se. Derfor vil han lage GFP K-9.

HINSIDES DET ARTSPESIFIKKE

Kac velger hunden som er et av våre vanligste husdyr . Den er uselvisk, empatisk og har en utpreget sosial intelligens. Kacs prosjekt er å skape en fluorecent hund - GFP K9 - ved hjelp av et protein fra en dypvannsmanet. GFP står for Green Fluorescent Protein som er tatt fra stillehavsmaneten Aequorea Victoria, som produserer et grønt fluorescent lys når det blir utsatt for UV-stråling. Bruken av Green Fluorescent Protein på en hund er fullstendig harmløst, siden GFP er arts-uavhengig og ikke trenger noen tilleggsproteiner for å få den grønne lyseffekten. Hunden GFP K-9 vil bokstavelig talt ha en fargerik personlighet. Uavhengig av den delikate fargeforandringen i hundens pels, vil GFP K9 spise, sove, leke og forholde seg til andre hunder og mennesker som normalt. Den vil også kunne parre seg som normalt og dermed være grunnlegger av en ny transgenetisk hundeslekt. Den hunden vi kjenner idag, med ca 150 ulike raser, er etter all sannsynlighet resultater av meget tidlige dressering og oppdrett av voksne ulver. Et vendepunkt i menneskets oppfostring av hunder i 1859, da en hundeutstilling postulerte at man anså hunden for å ha en egen visuell skjønnhet. Trangen til å perfeksjonere hundens utseende og til å se nye arter, førte til at man begynte med spesialisert oppdrett og til klassifisering av ulike hunderaser.

Hybride levende organismer har lenge vært en kjent størrelse. Botanikeren og vitenskapsmannen Luther Burbank (1849 - 1926) oppfant mange nye frukter, planter og blomster. I 1871 utviklet han bl.a Burbank-poteten som på grunn av dens lave fuktighetsgehalt og det høye innholdet av stivelse, er meget godt egnet til baking og er nærmest perfekt for Pommes Frites. Men det en klar distinksjon mellom oppdrett og genmanipulering. Oppdrettere manipulerer indirekte på naturlige prosesser gjennom utvalg, mutasjon og poding. Oppdrettere er derfor avskåret fra den presisjon som skal til for å spleise et så komplekst og nøyaktig tilfelle som med en hund og en manet. Det distinkte trekk ved transgenetisk kunst er at det genetiske materialet manipulert direkte. Det fremmede DNA blir presist integrert i verts-kroppen på et før-embryotisk stadium, ved en teknikk kalt mikroinjeksjon.

FELLESNYTTEN

Mens forskningen ofte støttes av kommersielle interesser som plasserer profitten foran helsen, synes det som om det i mange tilfeller forskes på bioteknologi som faktisk hjelper på mange vanskelige områder. Svin er et godt eksempel. Fordi svinets fysiske funksjoner i mange tilfeller er lik menneskets og fordi samfunnet som helhet aksepterer oppdrett og slakt av svin for matindustrien, forskes det medisinsk på genetisk manipulerte svin. Disse grisene produserer menneskelige proteiner som motvirker avvisning og blir brukt ved lever og hjertetransplantasjoner. Svinelever (som ikke er modifisert) er allerede blitt brukt som "bro" for å holde pasienter levende i vente på en donator. I hjernekirurgien blir nevrologiske celler fra grisefoster brukt for å reparere ødelagt nervevev på Parkinsons-pasienter. Diabetes kan kureres gjennom transplantering av insulinproduserende beta-celler.

Allerede i 1980 kom offentlige godkjennelser av genetiske patenter for dyr, blant annet for mus og kaniner. I den senere tid har debatten viet seg ut til å innbefatte patenter på menneskelige genmanipulerte celler og syntetiske konstruksjoner som inneholder menneskelige gener. For Kac tilbyr bruken av gener som kunstnerisk materiale en refleksjon over denne utviklingen fra et nytt perspektiv. Den stiller i forgrunnen relevante problemstillinger som f.eks integrasjon av transgenetiske dyr og planter i hjemmene, nye tilfeldige forestillinger om konseptet normering gjennom genetisk testing, diskriminering basert på resultater av genetisk testing og de meget seriøse farene ved eugenikk (raseforbedring).

MENNESKET KUN ET UTGANGSPUNKT

Når vi idag diskuterer de ovennevnte problemer, er det også et faktum at transgenetikk vil være en del av vår fremtid. Transgentiske avlinger vil være de dominante på jordene, bondegården vil være "befolket" av transgenetisk organismer og transgenetiske dyr vil være endel av våre utvidede familier. På godt og ondt, fremtidens grønnsaker og husdyr vil aldri bli de samme igjen. Genetisk manipulerte soyabønner, poteter, mais, squash og bomull har vært plantet og konsumert over hele kloden siden 1995. Utviklingen av "plantibodies"; menneskelige gener transplantert i mais, soya, tobakk og andre planter for å produsere avlinger med farmasøytisk antistoff, er billig og nødvendig produksjon av sårt trengte proteiner.

I fremtiden vil vi ha fremmed genetisk materiale i kroppen på samme måte som vi har mekaniske og elektroniske fremmedlegemer der idag. Når selve konseptet for arts-differensiering blir brutt ned gjennom genmanipulering, vil selve ideen om hva det vil si å være et menneske bli annerledes. Kac mener imdilertid at dette ikke vil komme som en ontologisk krise. Å være menneske vil bare bety at den menneskelige genotypien er et utgangspunkt, ikke en begrensning.


Back to Kac Web